Kvinneaktivisten Maryam Namazie, samt flere andre har i et åpent brev kommet med kritikk av en uavhengig rapport fra britiske myndigheter om sharia-lovgivningen i landet.
Foto: Anders Henrikson

Kritiserer rapport om sharia-lovgivning

– Sharialovene er en del av den ekstremistiske trusselen, og ikke en løsning, skriver en rekke minoritetskvinner som et tilsvar til den britiske regjeringens uavhengige rapport om sharialover.

Nylig skrev en rekke menneskerettighetsbekjempende minoritetskvinner fra ulike organisasjoner et åpent brev der de stiller seg kritiske til regjeringens uavhengige rapport som tar for seg sharia lover i Storbritannia.

I brevet, som henvender seg direkte til stortingsrepresentanten og ministeren for kvinner og likestilling, Amanda Rudd, tar minoritetskvinnene et oppgjør med rapporten, som ble bestilt av regjeringen i 2016, og dets utfall angående sharia lover.

– Til tross for at regjeringen ikke anerkjenner sharia lover, er det fortsatt mulig for shariadomstoler å operere i et ”ingenmannsland” der de fortsetter å produsere diskriminerende parallelle lover, skriver de.

Shariadomstolene i Storbritannia, som er beskyttet av det britiske lovverket og fungerer side om side med vanlige domstoler, har i flere år vært på fremvekst. Beregningene indikerer at det finnes rundt 85 shariadomstoler i landet, selv om det egentlige tallet antageligvis er høyere. De finnes i flere storbyer som London, Birmingham, Bradford og Manchester. Noen er religiøse og rettslige godkjente organer, andre opererer på privat eller lokal basis.

Lite fordømmelse
I kritikken av rapporten, beskriver menneskerettighetsaktivistene den uavhengige rapportens syn på sharia lover som «overfladisk, snever og uten kredibilitet».

Basert på deres rikholdige erfaringer innenfor feltet, konkluderer minoritetskvinnene at shariadomstolene er diskriminerende og påpeker at disse organene ofte har tilknytning til ekstremistiske organisasjoner som ønsker å fremme en rekke fundamentalistiske mål som: kjønnssegregering, streng kleskode, homofobi, diskriminering mot ikke-muslimer, og blasfemilover.

Kvinnene anklager også utvalget bak rapporten for å ignorere bevis som ville motarbeidet utvalgets konklusjoner. Dette inkluderer blant annet utsagn fra to sharia ”dommere”, der deres fundamentalistiske politiske agenda kom frem.

Tar ikke sosial kontroll i betraktning
I brevet tar minoritetskvinnene altså opp opp flere punkter der utvalget av den uavhengige rapporten kommer til kort. Det gjelder også en mangelfull kontekst som ikke tar for seg sosial kontroll, og det økende religiøse presset som muslimske kvinner utsettes for.

Et av hovedproblemene i rapporten som kvinnene bak brevet trekker frem, er at de ikke tar sosial kontroll i betraktning i forhold til kvinners møte med shariadomstoler.

– Her kommer de med generaliserende uttalelser angående kvinnens "valg" om å henvende seg til en shariadomstol, uten å vurdere den høyst begrensende religiøse konteksten til dette såkalte "valget".

Videre, påpeker de at rapporten ikke nevner det viktige konseptet ’zina’ (som omhandler sex utenfor ekteskap), en alvorlig synd som i flere muslimske land straffes med døden. Det er, ifølge minoritetskvinnene, frykten for denne sharia loven som tvinger flere kvinner, selv de med en lovlig skilsmisse, om å få en islamsk skilsmisse.

Svikter kvinnene
Brevet, adressert til ministeren for kvinner og likestilling, tar i all hovedsak opp hvordan rapporten overser kvinners kår og begrensete rettigheter som følge av fremveksten av shariadomstoler.

I tillegg til kravet om en islamsk skilsmisse, kan domstolene blant annet promotere polygami og barneekteskap, samt blande seg inn i barnevernssaker og rettslige prosesser knyttet til vold i hjemmet. Minoritetskvinnene forklarer at disse maktovergrepene ikke utforskes i noen betydelig grad i rapporten, og er knusende i sin dom.

– Myndighetene og utvalget av rapporten har sviktet kvinnene som i størst grad har fått sine rettigheter innskrenket. Denne likegyldigheten ovenfor disse bruddene på menneskerettigheter, indikerer at det ikke er noen endring i den sosiale kontrakten der kvinners rettigheter blir byttet bort som en del av en prosess der fundamentalister og ekstremister gis mer hensyn».

Brevet er skrevet av minoritetskvinnene:

Gita Sahgal and Yasmin Rehman, Co-Directors, Centre for Secular Space

Pragna Patel, Director Southall Black Sisters

Diana Nammi, Executive Director IKRWO

Houzan Mahmoud, Culture Project

Sadia Hameed, Spokesperson of Council of Ex-Muslims of Britain

Rumana Hashem, Human Rights Advocate

Nasreen Rehman, Human Rights Advocate

Gina Khan, Spokesperson, One Law for All

Maryam Namazie, Spokesperson, One Law for All

 

www.AutoDeler.co.no