To av tre kommuner mener de kan fortsette å bosette et høyt antall flyktninger (Foto: Illustrasjon).
Foto: Igor Ovsyannykov/Unsplash

– Vi kan fortsatt bosette mange flyktninger

En ny rapport fra OsloMet konstaterer at den økte bosettingen av flyktninger i norske kommuner ikke har gått på bekostning av bokvaliteten. 

Utrop nr. 11/2018 (15.03.2018)

Forskere ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet har, i samarbeid med NTNU og SINTEF kartlagt hvordan kommunene fikk til dette, og om dette har gått på bekostning av bokvaliteten eller gått utover andre vanskeligstilte i samfunnet, skriver OsloMet i en pressemelding

Rapporten er skrevet på oppdrag fra Husbanken og IMDi ble lansert på et arrangement i regi av Husbanken 8. mars 2018.

I 2016 ble to av tre flyktninger bosatt i privat leiebolig. Flyktninger fant bolig selv i det private leiemarkedet, eller kommunen bisto og fulgte opp slik at flyktninger og utleiere inngikk direkte leiekontrakter. 

– Det absolutt viktigste virkemiddelet for den økte bosettingen var det private leiemarkedet, forteller prosjektleder Susanne Søholt ved NIBR, OsloMet.

Foto: OsloMet

Kommunene vil bidra
I Norge er det frivillig for kommunene å bosette flyktninger. Men rapporten viser at så mange som tre av fire kommuner opplyser at de er motivert til å ta imot og bosette flyktninger, både av solidaritetshensyn og hensyn som kan knyttes til egennytte.

– Små kommuner er for eksempel motivert av et ønske om økt tilflytting for å kunne opprettholde offentlige tjenester til sine innbyggere, sier Søholt.

Behovet for bosetting av flyktninger er kraftig redusert i 2018. Kommunene mener imidlertid at de kan fortsette å bosette et høyt antall flyktninger i årene som kommer.

– To av tre kommuner mener at de kan fortsette å bosette et høyt antall. Mange ønsker også dette, sier Søholt.

Vil ha kontinuitet
Rapporten peker på at mange kommuner gjerne også vil ha kontinuitet i bosettingsarbeidet. I Jeløyaplattformen vurderer Regjeringen å videreføre det vedtatte nivået på kvoteflyktninger, og øke det ytterligere om dagens ankomsttall fortsetter.

En større andel kvoteflyktninger kan bidra inn i en krevende flyktningsituasjon globalt og gi forutsigbarhet for kommunene både økonomisk og i bosettings- og integreringsarbeidet, mener Søholt. Det kan også gjøre små kommuner i stand til å beholde viktig kompetanse på dette feltet.

– En økning av antall kvoteflyktninger er i tråd med innspill fra blant annet KS og FNs Høykommisær for flyktninger, påpeker Søholt.

Det store bildet er at økt bosetting av flyktninger ikke har gått på bekostning av bo- og nabolagskvalitet, forteller Søholt. Få kommuner mener at en dobling av bosetting av flyktninger har gått på bekostning av andre vanskeligstilte.

NIBRs kartlegging av bostedsløse i Norge som kom ut i fjor viser også at antall bostedsløse i norske kommuner har gått kraftig ned de siste årene.

Leiemarkedet er hovednøkkelen
Det mest brukte virkemiddelet for å skaffe flere kommunalt disponerte boliger var å inngå avtaler med private utleiere slik at kommunen kunne framleie til flyktningene. 

Men det absolutt viktigste virkemiddelet var altså det private leiemarkedet. Kommunene har vært proaktive for å få innpass i det private leiemarkedet. Kommunene har også gjort tiltak for å redusere utleieres mulige risiko ved å leie ut til flyktninger og gjort tiltak for å styrke flyktningenes bokompetanse og håndtering av leiemarkedet, ifølge rapporten.

Klikk her for å lese rapporten

www.AutoDeler.co.no